G 16: Dårlig kamp, men seier 4-1

Søya tok kommandoen fra start. De var fysisk sterke og viste mer innsats. De skapte også to store muligheter hvor det ene skuddet gikk i stolpen. Etter dette kom vi mer inn i kampen uten å vise noe fint spill. Duellspill førte til at Olav Andre Hovde fikk ballen utenfor 16meteren, han skaut og ballen gikk mellom bena til keeperen. Skader gjorde at vi måtte rokkere noe på laget og da dommeren blåste i fløyten stod det 1-0 til hjemmelaget.

I pausen fokuserte vi på at vi var alt for sløv defensivt. Vingene jobbet ikke hjem, og det manglet stor aggressivitet. Offensivt så slo vi ballen frem nærmest i blinde og vi bestemte oss for å prøve å spille mer ball.

Vi startet 2. omgang like passivt som vi avsluttet 1. omgang og det var ikke ufortjent at Søya utlignet etter svakt forsvarsspill. Vi merket oss også at det ble noe negativ munnbruk spillerne mellom, dette selv om vi hadde snakket om positiv kommunikasjon på forhånd. Etter utligningen la vi om til 4-4-2/4-2-4 for å få mer trykk sentralt. Dette lykkes vi med og Simen Brennvik satt inn 2-1 på et fint langskudd. En stund senere lagde Søya dagens mål med en kjempefin stupheading, heldigvis for oss var det selvmål! Etter dette tok vi helt over og var klart best. Elling Olafsen satt inn kampens siste mål på en fin heading etter et langt utspill fra Marius Sivertsen.

Vi møtte et meget fysisk og sterkt Søya lag. De var sterk i forsvar og gjorde det vanskelig for oss. Likevel kan vi ikke være fornøyd med pasningsspillet, duellspillet og kommunikasjonen på banen. Altså mye å rette på til vi tar turen til Averøya om to dager.

Det paradoksale er at vi har som tidligere sagt spilt tre gode kamper uten seier, så spiller vi en svak kamp og vinner. Enda mer spesifikt har vi på de tre siste kampene skapt over 30 sjanser og laget bare 3 mål, mens vi dag skaper vi 7 sjanser og lager 4 mål. Det er vel dette som gjør fotball så interessant og spennende?