Banner

Sesongmeny

Forrige kamp
Bane: Sande stadion laur., 14. okt. 2017 15:00
Sunndal
Sunndal
4-5 Referat
Vestnes Varfjell
Varfjell

Bane: Eidsvåg stadion tys., 10. okt. 2017 18:30
Eidsvåg
Eidsvåg
0-8 Referat
Vestnes Varfjell
Varfjell

Bane: Vestnes Idrettspark søn., 08. okt. 2017 15:00
Vestnes Varfjell
Varfjell
4-2 Referat
Surnadal
Surnad.

Tabellen

# Team K Mål P
1 KBK 2 22 82 60
2 KFK 22 81 50
3 Sunndal 22 41 46
4 Surnad. 22 11 40
5 Tomref 22 19 38
6 AK 22 18 37
7 Eide 22 17 35
8 Varfjell 22 4 34
9 Træff2 22 -40 16
10 Frei 22 -51 14
11 Elnesv. 22 -70 13
12 Eidsvåg 22 -112 1

varfjell.no spør

Korleis går det i sesongen?
 
Klubbhistorien Vestnes Varfjell IL PDF Skriv ut E-post
Skrive av administrator   
måndag 14. august 2006 15:54

Hans L. Legernæs (tv) var den første formann og Olaf Helland den første forturneren.

Den  29. september 1900 var noen karer samlet hos Hans L. Legernæs, og der og da ble Vestnæs Idrettslag stiftet. Lover for laget ble vedtatt, og paragraf I forteller at formålet for laget er "at virke for ski-idrættens utbredelse samt gymnastik og andre legemsøvelser".  Paragraf 2: "Som medlem optages ethvert hæderligt menneske som har fyldt 15 aar".

 

Hans L. Legernæs ble formann, Knut Vestnæs nestformann og John Helland ble kasserer.  Det ble vedtatt å kjøpe inn I par ringer, trapés-stang og entretau. Seinere samme året vedtok styret å kjøpe inn ei salongrifle og ammunisjon, og i april 1901 ble man enig om å kjøpe inn enda mer ammunisjon.


Sommeren 1901 var utendørsgymnastikk vanlig "om søndagene umiddelbart efter Søndmørs-skibets ankomst". I 1909 ble imidlertid følgende bestemt: "Øvelsene skal holdes for lukkede dører og kun for medlemmer".
De første åra var det kun menn i styret.  Først i 1919 kom det kvinner med i ledelsen, da ble Helga Furnes valgt til nestformann og Selma Larsen til kasserer.  Dette året var for øvrig kontingenten kr. 2 for menn og kr. 1 for damer, og det var på dette årsmøtet Olaf Helland foreslo å arbeide for idrettsplass og musikklag.

Medlemstallet er ikke oppgitt i noen protokoller før i 1937, og det året var det ca. 40.  I løpet av 1938 økte plutselig antall medlemmer fra 52 til 214, og i 1939 var tallet helt oppe i 269.

 

Turnstemne på den gamle idrettsplassen på Remmemsråket i 1950.

I 1933 kom veterinær Odd Årflot til Vestnes, og en aktiviteten blomstret opp fram mot krigen.  Laget ble innmeldt i Møre distriktslag for Idrett, og arbeidet med å sette i stand idrettsplassen kom for alvor igang. Det meste av arbeidet ble gjort på dugnad, arbeidet den gang (som nå) ble forsøkt utligna på medlemmene. Årflot har laget stemningsbilde fra dugnadsarbeidet denne tida, som ånder av god atmosfære og en svunnen tid:

 

"Da vi i 1933 begynte arbeidet på idrettsplassen, ble det holdt en rekke dugnader, hvor jentene var like ivrige som guttene i redningsarbeidet, og når vi tenker tilbake på hvor festlig vi hadde det omkring bålet i stille sommerkvelder etter noen timers hardt arbeid på plassen, så angrer ingen av oss at vi var med og hjalp til etter evne. Minnene blander seg med ungdommens friske latter, musikk og kaffeduft fra kjeler på grua.  Da det ble skumt og vi ikke så å arbeide lenger, gikk virra plas-sen, gode og mette etter all den maten folk fra bygda kom opp med."

 

Årflot hadde flere store tanker, og sa bl.a. da han reiste fra Vestnes i 1936: "Kroppskultur er ein stor og berande faktor i vårt moderne samfunn, og når dei ymse skavankar som fylgjer med aukande fritid, unatur og degenereran-de tendensar i moderne levemåte, trugar serleg ungdomen av idag, meir og meir, då er idrettsmerket ei av dei vakraste fanar som kan lyftast til vern om helse og velferd. (…) Lat VTIL vekse seg stort og sterkt.  Det vil verta til vinning for bygda, på alle omkverve."

Vestnes-laget fotografert i samband med ein privatkamp mot Lyn frå Ålesund (seinare Herd) på idrettsplassen på Remmemsråket i 1935. Lyn vann kampen heile 17-2. Vestnes-laget oppstilt etter gamlemåten, med tre backer, tre halfar og fem løparar: Framme f.v: Mikal Lindheim, Oskar Henjesand og Sverre Halkjelsvik. Midtre rekke f.v: Arne Helland, Odd Aarflot og Steinar Vike. Bak f.v: Karl Hole, Anders Talberg, Alfred Sivertsen, Sivert Sivertsen og Odd Lindheim.

Samtidig med opparbeidings av den nye banen kom fotballen for alvor inn i VTIL.  I 1934 ble det startet opp med både A-, B- og jentelag, og i juni samme år gikk den første ordinære kampen på idrettsplassen.  Banen var likevel ikke helt ferdig før sommeren 1935.


Men selv om den organiserte fotballen først fikk fart på seg disse åra, hadde folk spilt ball lenge før den tid.  Utstyret man brukte i de første spede år med moro-fotball var av heller dårlig standard, gamle beksømsko og lappeball gjorde nytten.  I 1930-åra var fotballen allment akseptert som egen og verdig idrettsgren også i vår kommune.

 

Blant de beste fotballspillerne fra 40-åra nevnes Alfred Simensen og Jan Rystad fra Vestnes, brødrene Kristen og Trygve Rekdal fra Rekdal samt brødrene A. og R. Andersen fra Veblungsnes.

 

Om vinteren var det gymnastikk og apparat-turn inne (2 kvelder i uka) og skisport utendørs, med langrenn, hopp, slalåm, utforrenn og stafett. Til tross for formålsparagraf I var skisporten likevel ikke spesielt utbredt de første åra.  Selv om det nok ble arrangert et og annet renn, var det først med Årflots inntreden i 1933 at vi kan se en tydelig oppsving i aktiviteten.

Det første store langrennet ble arrangert i mars 1935 med start og mål på Gjerdehaugen i Åsbygda med 30 deltakere, og vinner ble Benni Flate.  Ellers nevner protokollene Jan Rystad som en av løperne som oftest forsynte seg av premiebordene, og Knut Skavnes trekkes fram som en ildsjel både som løper og som løypesjef.  Da slalåm kom igang i 1936 i og med at dr.  Hjalmar Kielland satte opp en vandrepokal, ble det arrangert renn også i denne sporten.  Vandrepokalen fikk for øvrig Lars Vike til odel og eie i 1950, og i denne idretten trekkes brødrene Steinar, Lars og Kjell Vike fram som enerne.


I de siste årene før krigen brøt ut var sykkelsporten populær i VTIL, og mens de fleste nok holdt seg til lokale arrangementer som "turistmerkeprøven", dro noen av de mest aktive til konkurranser i Molde og Fræna.  Den mest framtredende konkurranserytter var Olav Simensen.

 

Styrereferatene i denne perioden tyder på aktiv jobbing med sentrale spørsmål, som retten til bruk av idrettsplassen (Vestnes AIL mente også å ha rett til den).  Prost Nielsen sto hardt på sine synspunkt, og styret fant det best å gå rett til departementet. De to idrettsforbundene ble slått sammen, så det problemet var i hvert fall løst.

 

I 1939 ble det på årsmøtet vedtatt at musikklaget skulle bli utskilt og danne selvstendig forening med egne vedtekter.  Idrettslaget tok likevel forbehold om eiendomsretten til instrumentene dersom musikklaget skulle bli oppløst.
Det nye styret som ble valgt på årsmøtet i 1942 bestemte seg for å legge ned drifta.  Tyskerne trodde de skulle greie å ta styringen over norsk idrett, men ble møtt av en idrettsfront der de aller fleste lag og utøvere nektet å konkurrere. Bortsett fra litt skiidrett tidlig i krigen og en illegal fotballkamp mot slutten, lå idrettsaktiviteten nede i krigsårene.

 

Etterkrigstida

Fra åpningen av Vestnes stadion i 1965. (Foto: Odd Kåre Espe)

Umiddelbart etter frigjøringa ble styret fra 1942 kalt sammen, og medlem-mene ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling den 31. mai 1945.  Her var det full enighet om å ta fatt på nytt, og Knut Skavnes ble valgt til ny formann.


Fredsmarsjer ble arrangert, og det ble vanlig med faste med-lemsmøter. I 1946 ble det gjort vedtak om å kjøpe grunn eget idrettsanlegg i sentrum.  Det var vanskelige grunnforhold, for baneområdet var stort sett fjell, myr og leire. I 1951 anslo man at kostnadene til istandsetting ville komme på totalt kr. 88.000,-, men et kostnadsoverslag fra 1965 forteller at den virkelige summen ble på kr. 183.760,-. Etter mange års slit var den første grasbanen i Vestnes klar for såing, og i forbindelse med bamekretsturnstemnet i 1965 ble banen offisielt åpnet. Og etter mer påkostning og arbeid er det blitt den idrettsplassen vi nå har, på ca. 28 mål.

 

Av andre viktige vedtak som er gjort etter krigen, er oppstartinga i 1948 av en egen barne- og ungdomsgruppe.  I 1950 sto VTIL som arrangør av barnefylkes-turnstemne med over 500 deltakere, og høstet anerkjennelse for den gode måten stemnet ble gjennomført på.

 

Selv om laget var på god veg mot gamle høyder, var det tydelig at krigsav-bruddet hadde skapt problemer med å få nok bredde i aktiviteten.  På jubileums-festen i 1950 sa daværende lensmann Kårvåg blant annet:

"Lat oss eldre gjere kva me kan for å få med dei unge, hjelpe dei, vere saman med dei og instruere dei i dei idrettar vi kan.  Lat oss ikkje falle for fristelsen å sitja heime i lun stove istadenfor å dra til fjells med skia på beina saman med dei unge, saman med borna.  Lat oss gjennom idretten vere med på å oppdra borna til sunne og friske menneske."

 

I 1946 rykket VTILs fotballag opp i 2. divisjon. Året etter ble det nedrykk, og siden gikk det opp og ned med A-laget helt fram til 1967, da fotballgruppene i VTIL og Tresfjord IL ble utskilt fra moderklubbene og omsider dannet egen fotballklubb, FK Varfjell. Varfjell har tre andreplasser i lokal 3. divisjon å vise til. Den største prestasjonen sto likevel juniorlaget for i 1972, da de nådde 3. runde i NM-cupen. Også seniorne har en cup-bragd å vise til. I 1976 nådde laget 1. runde, men tapte 0-4 borte mot Molde FK.

 

I etterkrigstida kom nye idretter inn i bildet.  I 1946 begynte jentene med faste treningskvelder, og de ble enige om å danne egen håndballgruppe.  Den første kampen var mot Olymp fra Molde, og endte naturlig nok med tap (0-6).  Jentene fortsatte treninga, og alt i neste kamp mot Ørskog IL var det stor framgang, selv om de tapte også denne kampen (3-5).

 

Etter en ny kamp mot Olymp, som sluttet på hederlige 0-1, var laget så tent at de bestemte seg for å melde inn i håndballkretsen fra høsten 1946.  Og her vant VTIL alle kamper unntatt mot Eidsvåg.  Våren 1947 gikk like bra, og laget ble nr. 2 i klasse B. Dermed rykket laget opp, og spilte fra høsten 1947 i klasse A. Og utover høsten gikk det riktig bra, men i vårsesongen 1948 ble det problemer med å stille nok spillere, og utover høsten ble det mange tap, og nedrykk var ikke til å unngå.

Fra 1959 til 1966 seilte håndballaget i medvind, men i 1966 besluttet styret å melde laget ut av Norges Håndballforbund.  Seinere ble VTIL innmeldt igjen, og har siden hatt flere gode sesonger å vise til. Herre- og guttehåndball har vært forsøkt organisert, men de første forsøk mislyktes fordi det stort sett var de samme spillerne som spilte både fotball og håndball, og fotballen vant. Siden Vestneshallen ble åpnet i 1987, har håndballsporten hatt store utviklingsmulig-heter ved å kunne trene og spille kamper innendørs.

 

Svømming var en ny idrett fra l973, da svømmehallen ved ungdomsskolen sto ferdig.  Det første året deltok svømmeme i sitt første stevne, og seinere har det blitt mange konkurranser. De siste årene har imidlertid aktiviteten begrenset seg til familiesvømming på mosjonsnivå.


Da laget gikk i gang med det nye anlegget, var det planen at det skulle høre med en tennisbane.  Arbeidet med dette tok til i 1968, og i 1973 sto banen klar til bruk, moderne og med asfaltdekke. I forbindelse med omlegging av riksvegen forbi stadion, ble tennisbanen jevnet med jorda. Nå foreligger det planer om å bygge en ny på et annet område ved stadion.

Skianlegg var det dårlig med, og man arbeidet i flere år med et prosjekt i Kollen.  Det ble da også bygget lysløype der, og med en lengde på 1300 m var den et godt skitilbud for folk i Vestnes. Seinere er det blitt bygget ny lysløype på Ørskogfjellet, og det er bare snømangelen de siste åra som har lagt en demper på aktiviteten der.

Friidrett har vært drevet med vekslende interesse. Et fast innslag i nyere tid har vært "Flatevågen rundt", som samler voksne deltakere fra de fleste lag i vårt distrikt. Ellers er idrettsmerket blitt et årlig foretak for gruppa, og hvert år på høstparten kan de som ønsker det ta idrettsmerket i VTILs regi.  Den første i VTIL som fikk idrettsmerkestatuetten var Helga Eikrem i 1956.


Trim er et mangfoldig begrep, og mens det enkelte år har vært stor deltakelse i trimgruppene, har det de siste årene ikke vært grunnlag for å holde trimgrupper igang.

Bordtennis var en populær idrett tidlig på 1970-tallet. Treningen foregikk i gymsalen på Helland skole, med bord laget på dugnad. Treninga ga resultater, og om ikke lenge fikk VTIL sine første kretsmestere. Klaus Tjelle ble nr. 5 i Vestlandsmesterskapet 1974, og vant i 1975 et stevne i Oslo.


I nyere tid har bordtennisgruppa ligget nede, selv om laget faktisk har et fylkesanlegg for denne idrettsgreina. I en fløy av Vestneshallen, der laget også har møterom, er det innredet for bordtennis. En enorm dugnadsinnsats av vår egen allestedsnærværende Birger Lille-heim og hans dugnadsgjeng sørget for anlegget.  Det ble tegnet kontrakt med Møre og Romsdal Bordtenniskrets om leieavtale, og i april 1990 gikk den første bordtennisturneringa av stabelen med deltakelse fra Porsgrunn, Larvik 69-here klubber i fylket.

 

Barneidretten ble på 1990-tallet skilt ut som egen gruppe. Ingen under 12 år skal konkurrere på tid og det skal ikke telles mål eller settes opp tabeller for lag med så unge utøvere. Gjennom idrettsskole får de unge prøve ut sine ferdigheter i flere idretter.

 

I 1990 kom den første henvendelsen fra VTIL om å fusjonere med FK Varfjell. VTIL var inne i en periode med liten sportslig aktivitet, og prøvde samtidig ut et nytt utregningssystem for dugnad i laget – kalt Vestnesmodellen. Samtidig syntes flere foreldre det var tungvint at barna deres skulle være medlemmer av to lag. VTIL vurderte å starte med barnefotball selv, dersom det ikke ble mulig å samarbeide med fotballklubben. Et ekstraordinært årsmøte i Varfjell sa først nei til fusjon, men nye forhandlinger kom i gang igjen seinere og i 1993 var Vestnes Varfjell Idrettslag et faktum. Laget skulle beholde stiftelsesdatoen til det eldste laget, 29. september 1900. Dermed kan laget i 2000 feire 100 år.

(Denne historiske gjennomgangen er hentet fra tidligere jubileumsskrift)

 

Kvinnelige formenn
Kun fire kvinner har innehatt formannsvervet i Vestnes Turn & IL eller Vestnes Varfjell IL. Den første var Karen Simensen i 1951. Seinere har Ingrid Stene (1972-73), Mary Lilleheim (1979-80) og Sigrun Misund (1988-90) fulgt etter. Else Skjegstad (1984) er den eneste kvinnelige formannen i Fotballklubben Varfjell.

 

Æresmedlemmer 
15 personer har gjort seg fortjent til æresmedlemskap i Vestnes Varfjell idrettslag. Alle æresmedlemmer fra VTIL og Varfjell har selvsagt beholdt sin status etter nyorganiseringen:
Æresmedlemmene er:
Fra VTIL:
Sigurd O Ødegård (1920)
Hans L Legernæs (1939)
Odd Årflot (1939)
Olaf Helland (1939)
Ole Hals (1975)
Birger Lilleheim (1990)
Fra Varfjell:
Birger Rypdal (1972)
Nils Kjøpstad (1986)
Odd Eidem (1987)
Torstein Tjelle (1987)
Birger Ødegård (1987)
Nils Helge Skjegstad (1992)
Fra Vestnes Varfjell:
Gjermund Kjøpstad (2001)
Ottar Orvik (2005)
Otto Trønningsdal (2006)

Geir Åge Sylte (2008)

 

Navneendringer
Da idrettslaget ble stiftet i 1900, var navnet Vestnæs Idrætslag. Slik har navnet på laget skiftet:
1900-04: Vestnæs Idrætslag
1904-14: Vestnes turn- og idrettsforening
1914-1993: Vestnes turn- og idrettslag
1993-: Vestnes Varfjell idrettslag

Fotballaget har spilt under følgende navn:
1934-40: Vestnes Fotballklubb (i regi av VTIL)
1945-63 Vestnes turn- og idrettslag
1963-65 Vestnes Fotballklubb (samarbeid med Vik & Lid IL)
1968: Fotballklubben Triumf
1968-93: Fotballklubben Varfjell
1993-: Vestnes Varfjell idrettslag

Sist oppdatert laurdag 14. november 2009 11:05
 

Våre sponsorar